Reinfeldts 36.9

Innlegget ble publisert på Minervanett 16. september 2014

Velgerne har forrykket maktbalansen mellom blokkene gjennom å svekke Alliansepartiene og styrke Sverigedemokraterna. Men det svenske valgresultatet er likevel ikke et rop om rødgrønn politikk.
Mandag denne uken våknet svenskene til et uklart og uoversiktlig politisk landskap. Koalisjonsregjeringen går av, men det er langt fra sikkert hva som nå følger, annet enn at lederen av Socialdemokratene, Stefan Löfven, blir statsminister. For avtroppende statsminister og partileder Fredrik Reinfeldt er et langt politisk virke i svensk toppolitikk snart over.

Jag kan säga redan nu at [innvandringen] kommer leda til stora kostnader … det kommer att lägga ytterligare restriktioner för vad som finns utrymme för i offentlig finansiering.
Fredrik Reinfeldt, 16.8.2014

Fredrik Reinfeldt innledet valgkampen på Norrmalms torg i Stockholm med en appell til det svenske folket. «Öppna era hjärtan» mante han, og viste til forventinger om økende flyktningestrømmer i årene som kommer. Med klar adresse til Sverigedemokratenes (SD) fremvekst ba han sine velgere om støtte til å fortsette en flyktning- og innvandringspolitikk som er blant de mest liberale i Europa. Den støtten uteble. Sverigedemokratene fosset frem og ble i realiteten valgets eneste virkelige vinner.

Regjering på leirgrunn
Reinfeldts valgstrategi feilet på alle områder. For det første fortsatte han i det sporet som både han og alle andre partier hittil hadde mislyktes i, nemlig å forsøke å fryse ut SD og skremme folk fra å stemme på dem. For det andre gjorde han det klart at SDs representasjon ikke ville være en del av ligninga når det parlamentariske regnskapet i Riksdagen skulle gjøres opp etter valget. Resultatet er at svenske velgere får en svak Socialdemokratisk regjering som vil stå på parlamentarisk leirgrunn, selv om de har stemt for mer borgerlig politikk. SD stemte tross alt med Alliansen i omtrent 90 % av alle saker i den forrige Riksdagen.

Jeg tilbrakte innspurten av valgkampen i Stockholm. I samtaler med kolleger i Moderaterna utfordret jeg dem på deres tanker omkring SDs vekst. Jeg møtte ingen som ansikt-til-ansikt var villig til å utfordre Reinfeldts linje om å fryse dem ute. Begrunnelsen de oppgir, er å vise til SDs historie og at dette er rasister som må holdes utenfor for enhver pris. Noen var likevel irriterte på at Reinfeldt gjorde innvandringen til en fanesak i valgkampen, underforstått at dette aldri kunne bli en vinnersak for Moderaterna. I den erkjennelsen ligger også muligheten til å komme ut av uføret. Selv om man ikke vil legitimere SD, må man begynne å ta deres velgere på alvor.
Vi måste lyssna mer på SD:s väljare och mindre på SD:s företrädare, SD:s väljare litar inte på oss. Det är ett tappat fortroende för politik, partier, journalister och myndigheter.
Mona Sahlin, tidligere leder for Socialdemokraterna, 15.9.2014

Resignasjon og skuffelse  
Stockholmsmoderaternas valgvake ble en avdempet affære. Resignasjon over valgresultatet. Skuffelse og overraskelse når Reinfeldt annonserte at ikke bare går han av som statsminister, men også som partileder. Jeg hørte bare én person som pekte på det paradoksale i at en koalisjonsregjering som i realiteten ikke hadde mistet sitt parlamentariske grunnlag, automatisk skulle velge å gå av selv. Tidligere partileder Ulf Adelsohn sa i sin tale til de slagne valgkampmedarbeiderne, at han ikke kunne forstå hvorfor stemmene til alle som støttet Alliansen skulle være mindre verdt enn andre stemmer. Ved simpelthen ikke å forholde seg til alle som stemte SD, overga Alliansepartiene det parlamentariske initiativet til de rødgrønne, mente han.

Adelsohn gjorde det få andre har våget å gjøre hittil, nemlig å utfordre dogmet om at å isolere Sverigedemokratene er det eneste fornuftige. Idet ordene fra scenen falt var det antydning til buing blant enkelte i salen. Andre klappet. Adelsohn, en partiveteran på 73 år, ser skrifta på veggen og sier høyt det mange tenker. Nær halvparten av nye SD-velgere kom fra Moderaterna (fra SVTs statistikk – tar vi ut de 41 % av SDs velgere som også stemte SD forrige gang og ser utelukkende på nye velgere, kommer 49 % fra Moderaterna). Velgerne har forrykket maktbalansen mellom blokkene gjennom å svekke Alliansepartiene og styrke SD. Det er ikke et rop om mer stat og styring fra svenske velgere eller noe mandat til en rødgrønn regjering. Sverigedemokratenes stemmegivning i Riksdagen tilsier at Reinfeldt kunne ha styrt videre om han ønsket det. Gjennom å love velgerne at Sverigedemokratene ikke skulle være en del av den parlamentariske ligninga og at det eneste som betydde noe var styrkeforholdet mellom Alliansen og den rødgrønne blokken, tok Reinfeldt en Jagland.

Jimmie mot resten 
Reinfeldts beslutning om gjøre sin egen regjerings fremtid avhengig av Sverigedemokratenes størrelse i Riksdagen, kan bare forstås i det helt spesielle debattklimaet om asyl- og innvandringspolitikk vi finner i Sverige. Partilederdebatten i TV4 om kvelden 12. september forteller det meste om hvordan Sverigedemokratene har kunnet vokse seg så sterke. Første tema var asyl- og innvandring. Jimmie Åkesson mot resten. Syv mot én. SDs leder fikk råde grunnen alene og fremsto som den eneste som tok svenskenes bekymringer på alvor. Det er ikke mulig å skille de andre partilederne fra hverandre når de forsøker å overgå hverandre i moralisering og rasismeanklager mot Åkesson og hans parti. Det vanskelig å forstå at det ikke skal være noe som skiller konservative, liberalistiske og sosialistiske partier fra hverandre i synet på hvordan storsamfunnet skal integrere innvandrere, eller å diskutere hvor mange som bør få opphold i Sverige hvert år. Men slik fremstår altså den politiske debatten i Sverige.

Slik det svenske debattklimaet er, tror jeg at det partiet som først kan lansere en kunnskapsbasert og troverdig justering av svensk asyl- og innvandringspolitikk står mye å vinne. Det er på tide å ta Sverigedemokratenes velgere på alvor, selv om man ikke vil legitimere partiet i seg selv. Fredrik Reinfeldt gjorde det umulig for seg selv. Han ville ikke gå inn i historien som statsministeren og partilederen som slapp et rasistisk parti inn i varmen. Med Reinfeldt, Bildt og Borg ute av toppledelsen i Moderaterna, kan det hende partiet etter hvert blir klare for å foreta en helt nødvendig kursendring for å tilpasse seg et nytt politisk landskap. Hvis ikke de selv gjør det, kan Socialdemokratene fort komme dem i forkjøpet. Mona Sahlin har allerede fyrt av startskuddet.